Med dagens skinnende, nyanserte overflater, smakfulle skyggelegging, naturalistiske ansiktsuttrykk og jevne bevegelser kan man lett konkludere med at animasjonsfilmen har gått i en udelt positiv retning. Når dataanimasjon (CGI) for alvor gjorde sitt kommersielle inntog med Toy story i 1995 var dette en spennende, ny visjon som stod i konsistent samsvar med historiens tematikk om levendegjorte dukker. Det har senere kommet mange gode og vakre CGI-produksjoner, men også et generelt inntrykk av at den datagenererte estetikken for lengst har blitt samlebåndspreget og normalisert.
Det er desto mer forfriskende å gå tilbake til en helt enkel, håndtegnet og rufsete liten tegnefilm som Epletreet - et familieprosjekt hvor to generasjoner har samarbeidet, vel å merke med støtte i baken fra Nordnorsk Filmsenter. Historien er hverdagslig nok: Lille Lise opplever å se treet i hagen gradvis fylles opp med epler. Hun fristes til å spise eplekart og blir dårlig, men frisk nok i tide for å få være med å renske treet for friske epler sammen med mor og far. Når Lise senere oppdager et eple de glemte å plukke fra treet blir hun dumdristig og faller til bakken fra en høy gren så hun oppnår hjernerystelse, kjøres til legen og må holde sengen. Men samtidig begynner snøen å komme og hun begynner å glede seg til den forestående julen.
På lydsporet får vi 6 år gamle Magnus Eide som i god gammel prosaisk tredjeperson gir oss den tilstrekkelige informasjonen i tandem med bildene. Stemmen til guttungen går nærmest går i ett, men med en så likefrem entusiasme at man ikke kan unngå å bli sjarmert. Samtidig er tegningene av 6 år gamle Katrine Eide (men satt sammen som en kontinuerlig animasjon av faren Knut) uvørne som barnetegninger flest, men likevel imponerende forfriskende og livaktige – og til enhver tid forståelige, især når bakgrunnen som regel er hvit og klar.
Dette kan høres i overkant insisterende og basalt ut, men inntrykket er at det ikke skal så mye mer til enn kreativitet og pågangsvilje for at en ekte tegnefilm skal kunne se dagens lys. Kanskje du selv har en morsom idé på lur?
K.T.
