Lulu er en helt vanlig jente. Mammaen til Lulu er
frisør, og Lulu synes moren klipper kjedelige frisyrer på kjedelige damer, og de har aldri tid til å høre på Lulu når hun snakker baklengs.
Pappa, han går alltid i møter, og hva gjør han
på møter? Jo, han snakker med kommunen. Kjedelig. Og broren hennes, Morgan, han
kan ikke snakke i det hele tatt. Han bare sitter der på gulvet med de tre
tennene sine, og er…kjedelig.
Som om ikke det er nok, så vil bestevennen hennes, Otto (for
hun har en bestevenn), bare sitte å se på og snakke om samlekortene sine av
superhelter.
KJEDELIG! - det er det livet til Lulu er.
Helt til hun finner
en sprette-stein på stranda med et ansikt på. Hun hadde tenkt å bruke den til
fiskesprett, men etterpå angrer hun i hvert fall ikke på at hun ombestemte seg,
for nå skjer det ting.
Steinen er nemlig magisk, som en lampeånd, og den innfrir ønsker, så nå blir
det morsomt.
Plutselig er alt forandret
– lillebror ikke bare snakker, han banner som en foss, mamma og pappa er blitt
ordentlig rare, og følger ingen av de reglene de selv har lagd - hva med pølser
til frokost f.eks!
Men…når en av samlekort-figurene til Otto står foran dem, og
ikke helt vet hvordan man skal oppføre seg, da skjønner Lulu at dette har gått
for langt, her må noe gjøres.
Passer fint som høytlesningsbok for barn ned i 6-8 års alderen.
Hvis du vil låne denne morsomme boken, trykk her
kristin
