torsdag 1. februar 2018

"Dypgraven" av Camilla og Viveca Sten

Denne boken blir man rett og slett bare sugd rett inn i. Når man begynner å lese, klarer man rett og slett ikke å slutte – man mååå bare lese videre. Sånn hadde i hvert fall jeg det da jeg leste denne boken.

Hovedpersonen i boken heter Tuva og hun er 12 år gammel. Hun bor på en liten øy utenfor Stockholm, i den svenske skjærgården. Om sommeren er dette et ferieparadis, med mange turister og masse liv. Nå er det derimot høst og stemningen er en helt annen. Det regner nesten hele tiden, vinden blåser kaldt og en tykk tåke ligger tung over øya.

En dag i oktober skal klassen til Tuva ha orienteringsprøve i gymmen, og de skal finne poster plassert rundt på øya. Denne dagen er tåken tettere enn noen gang, man ser nesten ingenting og lyden er dempet.

Tuva snakker vanligvis ikke med noen i klassen, de aller fleste unngår henne og hun unngår dem. Men plutselig – midt under orienteringsprøven, helt ute ved svabergene legger Tuva merke til Rasmus i klassen. Hvorfor går han ikke sammen med Alex som han er på lag med i gymmen?
De to pleier alltid å gå sammen. Rasmus beveger seg som om han er i transe, han snubler og famler seg fram, Tuva blir nysgjerrig, og hun følger etter Rasmus innover i skogen. Tuva roper på Rasmus, men han reagerer ikke – det ser ut som han går i søvne. En skarp stank slår plutselig imot Tuva, det lukter råtten tang, råtne egg. Stanken er så sterk at det er vanskelig å puste. Hva er det som skjer???

Da Tuva kommer til seg selv igjen er hun tilbake på skolen med et pledd rundt skuldrene som hun har fått av helsesøster. Men hvor er Rasmus? Og hvor er egentlig Alex?
Det skal snart vise seg at Alex er forsvunnet – på ordentlig.
Og ikke nok med det, den siste tiden har tre personer forsvunnet på havet i skjærgården. Det eneste man har funnet etter de som er forsvunnet er båtene de brukte, de er funnet forlatt og drivende...

En veldig spennende og veldig uhyggelig bok - trykk her om du vil låne den.

Marthe