torsdag 19. mars 2020

FILMOMTALE: Toy Story 4 (USA, 2019)

Mine egne forventninger til en fjerde «Toy Story»-film var naturlig nok delte: de første tre filmene utgjorde allerede en såpass uovertruffen trilogi at flere filmer ville risikere å bli unødvendige påheng; samtidig som håpet om at den kanskje ikke ville være så verst ble oppmuntret av en positiv kritikermottagelse.

Og heldigvis: filmen føles ikke det grann skuffende. Historien tar det naturlige steg fra der den tredje filmen avsluttet, med at guttungen Andy donerte lekene sine (som har et eget liv menneskene ikke vet om) til den lille jenta Molly; derfor har Woody (seriens hovedperson – en rettskaffen cowboy) og resten av gjengen flyttet inn i et nytt hjem. Premisset utgjøres av at Molly og foreldrene drar på tur til en amerikansk småby hvor det holder til et tivoli; og lekene er selvsagt med i den romslige bobilen. Men det tar ikke lang tid før noen av dem havner i nye eventyr på det ukjente stedet, blir kjent med lokale leker og (kanskje) møter igjen noen gamle. Vi får bivåne minst et par minneverdige nye karakterer, inkludert en nevrotisk plastgaffel som Molly lager selv på førskolen, og en klassisk porselensdukke fra 1950-tallet som har blitt en slags matrone i en lokal antikvitetsbutikk, flankert av en håndfull buktalerdukker som delvis er inspirert av den levende dukken i den en gang svært så populære «Grøsserne»-bokserien til R.L. Stine.

«Toy Story 4» er både morsom og, i utvalgte øyeblikk, rørende. Lekene vi følger har hver sine egenartede personligheter, og historien er fortalt med en effektivitet og fortellerglede karakteristisk også for de tre foregående filmene i serien. Pixar-studioet fortsetter dessuten å bevise at animasjonen er av høyeste kvalitet; nyansene og detaljene som gir liv til dette fargesprakende, men likevel troverdige universet, er noe man slett ikke finner i alle andre filmer av samme slag.
Hvis du vil låne Toy story-filmene, trykk her

K.T.

1 kommentar: