"Geitekillingen som kunne telle til ti" av Alf Prøysen

Alf Prøysens klassiker fra 1957, med nye illustrasjoner.

Kan man gjøre det da, forandre på klassikere på den måten?

Noen synes kanskje ikke det, men jeg synes det er helt greit når det blir så bra som denne boken har blitt.

Hans Jørgen Sandnes og resten av Sandnes media har illustrert og animert mange av Prøysens kjære sanger i samarbeid med NRK, og mange av dem, også fortellingen om geitekillingen er kommet ut på film.

Fortellingen om geitekillingen som lærer seg å telle kjenner jo alle, så den skal jeg ikke si noe mer om enn at den er en «knakande» god fortelling.

Illustrasjonene i den nye utgaven liker jeg veldig godt. De likner ikke på de opprinnelige illustrasjonene fra 1957 av Bjørn Berg, og det er egentlig like greit, men i begge utgavene følger illustrasjonene handlingen i teksten godt.

Sandnes bruker fine, kraftige farger og tegner veldig levende bilder. Jeg liker spesielt hvordan han har fått fram ansiktsuttrykkene på de forskjellige dyra, akkurat slik det går fram av teksten. Den engstelige kalven, den sinte kua, og selvfølgelig "hovedpersonen" selv, geitekillingen, som er helt sprekkeferdig av stolthet over å kunne mestre tellingen.

 

Hvis du vil låne "Geitekillingen som kunne telle til ti", trykk her

Kristin

"Baby-bytte" av Jan Ormerod

En herlig, ny billedbok om et stadig like aktuelt tema – søskensjalusi.

I denne boken er det en krokodillejente som får en lillebror.

Det har hun ikke lyst på!

Han sikler, han stinker, han er ikke noe morsom, og aller verst…han tar opp all plassen på mammas fang.

Så, når de er på bytur og hun skal passe lillebror en liten stund, benytter hun anledningen.

Hun oppsøker babybutikken og spør om hun kan få byttet lillebroren sin?
Joda, det går greit det, og hun bytter i både panda, elefant og to tigre.

Men…butikkmannen er lur han, for uansett hva hun bytter til, er de helt umulige å ha med å gjøre, og hun finner snart ut at de er mye verre enn hennes lillebror.

Så enden på historien er akkurat sånn som den skal være – lillebror er ikke så verst allikevel, og det er egentlig han hun vil ha.

Selv om dette er et tema det finnes mange billedbøker om, finnes det alltid nye måter å formidle de på. Jeg liker tegningene i denne boken veldig godt, og så er det litt morsomt med alle de umulige dyre-barna. Identifiseringen går like bra selv om denne handler om krokodillesøsken, og ikke mennesker.

Anbefales, morsom for de fleste førskolebarn, men selvfølgelig passer den ekstra godt til de som er i en liknende situasjon.

Hvis du vil låne baby-bytte, trykk her

Kristin